Hilde Diesen

Hilde Diesen



TALEGAVEN utkom på Cappelen Damm forlag i 2021: 
"TALEGAVEN fra Ragnhild til Helen Keller"
Den er også utkommet som lydbok.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har utgitt Talegaven i punktskrift (Braille).

Om boken:
Omtale i Dagsavisen
Intervju i KulturPlot, Derfor Bok



En kald vinterdag i 1888 brakte en fattig husmann fra Valdres sin 14 år gamle datter, Ragnhild til døveinstituttet på Hamar. Barnet kunne hverken se eller høre. Hun var i en elendig forfatning, full av infeksjoner og betennelser, hun sparket, bet og slo. Grunnet en ny skolelov skulle også de «abnorme» barna ha plikt og rett til undervisning. Myndighetene hadde pålagt familien å sende Ragnhild Tollefsdatter på skole. Hun var helt uten språk og livredd for fremmede. Mot alle odds lærte talepedagogen Elias Hofgård henne både å snakke og å lytte med hendene, slik at hun kunne undervises.


Hilde Diesen


Stipend fra NFFO og Fritt Ord har gjort arbeidet med boken mulig.

Litt om arbeidet med Talegaven og bilder:
Ragnhild Kaata (1873-1947)
Helen Keller (1880-1968)

Jeg har forsøkt å finne ut hvordan det er mulig å se med hendene. Hvor vanskelig er det å snakke, bruke stemmen, talemålet når du selv ikke kan høre? Er det mulig å kjenne med hendene hva andre sier?

I denne boken har jeg forsøkt å dokumentere den døvblinde Ragnhilds liv og undervisning og hvordan 10-åringen Helen Keller på den andre siden av Atlanterhavet fikk vite om den norske døvblinde jenta som hadde lært å snakke. Til tross for at de to jentene vokste opp i to helt forskjellige verdener ble Ragnhild et forbilde og til inspirasjon for den sju år yngre Helen. De traff hverandre aldri. Men den store gleden og friheten de begge følte ved å bruke stemmen, vissheten om at de ble hørt, hadde de felles.

Mens Helen Kellers liv er dokumentert til minste detalj så er kildematerialet etter Ragnhild svært begrenset. Utover offentlige arkiver, er det døve- og blindeforeninger, museer og institusjoner som har tatt vare på historien. Det ble heller ikke tatt så mange fotografier av Ragnhild. Jeg har funnet noen få bilder i amerikanske og norske arkiver – og et par privat. Lydopptak har jeg aldri kommet over. Men kanskje de finnes? Jeg skulle gjerne hørt Ragnhild snakke! Hørt stemmen. Gjerne opplevd henne på en lydfilm.

For Helen Keller ble talegaven hun mottok fra Ragnhild inngangen til en større verden. Noe som førte til kontakt med betydelige politikere og innflytelsesrike personer. Hele livet perfeksjonerte hun stemmen og uttalen. Hun holdt mange taler, men var alltid avhengig av tolk. Gjennom hele sitt voksne liv var Helen Keller en politisk aktivist som talte de funksjonshemmedes sak over hele verden. En rekke filmer er tilgjengelige både om og med henne på internett. Den mest kjente er spillefilmen «The miracle Worker» fra 1962 med Anne Bancroft og Patty Duke i hovedrollene. Begge fikk en Oscar for sine prestasjoner.

Under arbeidet med boken fant jeg mange fotografier fra Helen Kellers Norgesbesøk i 1957. Hun var i følge med sin trofaste ledsager og tolk Polly Thomson. Da var det gått 10 år siden Ragnhild Kaata døde på Hamar.
Det var både overraskende og gledelig da jeg fikk tilsendt en ukjent fem minutters stumfilm fra dette besøket. Den har hverken tittel eller datering, men viser et par scener fra 5. juni om ettermiddagen da Keller besøkte Hjemmet for Døve på Nordstrand (Signo). Den berømte amerikanske gjesten holder en kort tale til de fremmøtte, hovedsakelig beboere på hjemmet og noen tilreisende, både døve og døvblinde. Polly Thomson, oversetter talen til forståelig engelsk før døveprest Conrad Bonnevie-Svendsen tolker Thomsons engelsk til norsk tegnspråk. Deretter blir det drukket kaffe og i rørende scener får døve og blinde hilse på sitt store forbilde. De siste sidene i boken, Talegaven er blant annet bygget på scener fra denne stumfilmen. På Museene i Trøndelag – Norsk Døvemuseum er det mulig å se den. Også her:


På Youtube ble det for et par år siden lagt ut en tilsvarende film. Den er fra 1948 og viser Helen Kellers besøk på en døve- og blindeskole i Sydney, Australia. Hun hilser på barna, sitter sammen med dem, før hun holder en tale. Filmen er med lyd. Her er det mulig å få med seg Kellers stemme og se hvordan hun lytter med hendene på Polly Thomsons ansikt, mens hun «oversetter» Helens helt personlige «dialekt». Dette er det nærmeste jeg er kommet et lydbilde av Ragnhild og Elias Hofgårds metode.

Filmen heter:«A Year to Remember 1948: Helen Keller, Speech, Sydney.»


Placeholder image
Ragnhild og Elias Hofgård viser avlesningsmetoden. (Foto: Inger Barth, Hamar, privat.)


Hilde Diesen